Tempelfjoden på Svalbard

Tempelfjorden – Svalbard

70 års jubilant i telt og scooter på Svalbard

SVALBARD: I trå med tradisjonene, ble den eldste nok en gang overakt en opplevelsesgave i presang. Etter fylte 70 år, var det helt naturlig at ferden ble arktisk inspirert. Vi skulle ta noen enkle overnattinger i telt i Svalbards barske natur.

Historisk sett endte forrige tur med knall og fall, hvor det hele ble avsluttet med en helikoptertur fra fjellheimen i Indre Troms og ned til Narvik sykehus. Denne gangen lot vi skia ligge hjemme, og krysset fingeren for at motorisert kjøretøy var tingen.

På sparket til Svalbard

Den eldste mottok nyheten under festmiddagen kvelden før flyavgang til Longyearbyen. Det var først når han fikk blåsten av de 27 minusgradene i kinna, på vei ut av flyet i Longyearbyen, han virkelig forstod hva han skulle ut på. Vi landet i Longyearbyen kl. 03:30 mandags morgen. Litt utpå ettermiddagen kom vi oss ut i det ville element. Her sliter jeg faktisk med å kunne sette ord på den fantastiske naturen vi karret oss innover i.

Totalt annerledes alt annet jeg har opplevd. De karakteristiske fjellene, den utrolige sikten, ingen vegetasjon og den bitende kulda. Men dessverre utgjorde scooterne en demper på opplevelsen. Vi beveget oss innover det fantastiske landskapet i konstant motorstøy og eksos.

Etter noen timer på den bensindrevne ”hesten”, var det tid for å sette opp en base. Vi hadde med oss ferdige rajer som ble brukt til å feste snubleblussene i. Det var greit at isbjørnen hadde ei ”dørklokke” å smelle med, dersom han hadde tenkt seg på besøk. Vi hadde lest at det hadde vært stor aktivitet med isbjørn ikke langt fra Longyearbyen.

Litt spenning var det, der vi lå innlåst i våre soveposer og fire mann i et tremanns telt, hvor vi sovnet inn med rimen i barten. Den første overnattingen ute i den arktiske vinternatta gikk knirkefritt, uten frysing eller at kruttlappene hadde gått til værs. Kaffekoker’n om morgenen sperret opp øya når han så at parafinen hadde fryst til is. Tydeligvis hadde det vært nokså kaldt denne natta.

Vi planla en tur inn over Tempelfjorden for å ta en kaffe og en kake inne på Origo. Origo er en båt med hotelstandard, med sengeplasser til 24 og alt av servering. Vinterstid ligger den innefrosset i isen, innerst i Tempelfjorden. Vel framme ble vi møtt av sysselmannen som ønsket oss velkomne og fortalte at kaffen stod varm, samt at kakene var nybakte. Men så enkelt var det ikke. Hadde vi gjort hjemmeleksa vår, hadde vi vist at her gjaldt det kun for reserverte gjester. Men kaffen på termosen vi hadde medbrakt smakte vel så godt innerst ved Tunabreen.

Etter flere timer på ”stålhesten” smakte det godt med lapskaus til middag den kvelden. Været skiftet fra sol til fokksnø og de arktiske vindråsene vokste seg store og mandige utover natta. Det var behagelig å lytte til vinden som banet seg kraftig over de polariske viddene. Neste morgen var det svært liten sikt samt at været så ikke ut til å skifte til det bedre. Isteden for å provosere de mektige værforholdene, besluttet vi å avslutte teltoppholdet en dag tidligere enn planlagt.

Ved ankomst til Longyearbyen og brakke hundreogto (102) forverret været seg opp mot orkan i kastene. Selv for en vestlending føltes det at tok realt takt i luggen. Temperaturen hadde steget til milde minus 10 grader, så egentlig føltes det som om det var vårstemning i lufta.

Det står respekt av jubilanten, som kastet seg på dette med kun noen timers varsel. I en alder av voksne 70 år er det kanskje ikke like naturlig å krype inn i en sovepose i polarnatta, hvor gradestokken har krøpet langt ned på det blå. For min del er dette langtfra siste tur til Svalbard. Det kan anbefales på det kaldeste.

Legg igjen en kommentar