Rypejakt i Folldal

FOLLDAL: Det har vært svært varierende værforhold i oktober og november, fra skiftende sol og mange varmegrader til kulde og snø. Dette har resultert i at rypene var hvite, mens snøflekkene har kommet og godt. Det ideelle ville vært at det lå flekkvis med snø, hvor man kunne konsentere jakta om disse ”snøflekkene”. Fatter`n og jeg ble enige om å ta en helgetur for å prøve ut et jaktterreng i Folldal.

Jaktterrenget i Folldal er stort og fjellmassivet ligger på godt over 1000 m.o.h. Vi var usikre på hvor mye snø som kunne ligge i fjellet, men vi tok sjansen på å legge igjen skia hjemme. Når det gjaldt tanken om mengder ryper i dette terrenget, satset vi på at det ville være nokså likt jaktterrenget i Tynset. Da disse to jaktterrengene grenser nesten til hverandre, så var det vel også her muligheter for å få se godt med ryper.

Vi booket oss inn på en campinghytte, noen minutters kjøring fra jaktterrenget. Lørdagsmorgen stod vi opp til ”bitende kulde” (minus 10 grader), med vind og tåke i fjellet. For en vestlending som kom fra fønvind med 10 varmegrader ga dette nesten den samme følelsen som da vi satte beina i Longyearbyen. Men med godt fjelltøy og kroppslig aktivitet spiller været mindre rolle.

Snøforholdene var ideelle, max 10 cm, med skare på toppen. Denne snøen hadde kun ligget i et par dager. Planen for dagen var at Fatter`n ville jakte i det nedre belte etter liryper, mens jeg traska opp i tåka etter fjellrypene. På vei oppover lierne tråkket jeg inn i et koppel av rovdyrspor. Jeg antar at sporene som stammet fra ca 4-5 dyr, var ulv. Men jeg har ingen dypere kjennskap til disse dyrene, så dette er kun gjetting. Spennende var det i alle fall å se hvordan disse dyrene hadde oppført seg. De hadde gått på rekke etter hverandre, men så dukker det opp et harespor, hvor plutselig den pene rekka av spor blir oppløst til spor som viste full av ”action”. Skikkelig spennende var det, men her faller jeg visst ut på et blindspor.

Det var lite tegn til ryper mens jeg klatret meg oppover mot den første høyden. Tåka eller retter sagt, lavt skydekke, forandret sikten betraktlig jo høyere jeg kom. Vinden var isende kald og det var få steder hvor man var i ly for den. På den andre siden av fjelltoppen, Stugulikampen (1311 m.o.h) støkte jeg opp et fjellrypekull på ca 8-9 ryper. De tok ut på over 100 meters hold. Det er mulig at de fargerike klærne gjorde at de lettere fikk øye på meg, for fjellet var svært åpent og uten mulighet for ”gli inn” i terrenget. Jeg tok utgangspungt i å gå etter de rypene jeg støkte opp. Jeg satset på at de satte seg på den andre siden og nedenfor toppen av Stugulikampen.

Jeg hadde kontakt med fatter`n, over radioen, som tråklet kjerret nede i dalen. Han hadde vært borti en del ryper, men de hadde tatt ut på vanskelige hold.
November innfrir ikke til de lange fine dagene, så det ble en nokså kort jakttur hvor jeg karret meg opp på de nærliggende toppene, Stugulikampen og Skardhøa (1501 m.o.h). De eneste rypene jeg så var det ene kullet som jeg ikke fant igjen. Det ble iallefall mengder med bitende frisk luft som heller ikke er å forakte.

Neste dag tittet solen frem og det var vindstille. Vi bestemte oss for at begge skulle gå etter lirypene, hvor vi skulle jakte fra hver vår kant. Jeg oppdaget tidlig at det var enorme mengder med nattleier og rypespor i snøen. Ikke lenge etter at vi hadde skilt lag, tok det ut ei lirype på kjempehold. Jeg ble så fasinert av det flotte naturbildet som satte seg i netthinna, at jeg glemte helt bort å hive opp hagla og sende av et skudd. Rypa satte kursen ned mot bjørkeskogen, mens jeg håpte at det ville dukke opp flere sjanser etter dette.

Joda, som tenkt som gjort, jeg rakk kun 2-3 skritt før det flakset opp et helt kull med kritthvite liryper. Jeg lot nok en gang skuddet ligge, siden de var akkurat for langt unna til at haglesvermen ville være effektiv nok. Disse rypene tok også retning ned lia og inn i den tette bjørkeskogen. Nå steg spenningen betraktelig, hvor pulsen var i hundre. Det var bare for meg å følge etter rypene ned i bjørkekjerret.

Vel, nede i den tette bjørkeskogen skvatt det opp ryper nesten hvert kvarter. Rypene var langt lurere enn jegeren, hvor de utnyttet bjørketrærne som skjul og dekning fra en haglesverm. Jeg løsnet kun to skudd i bjørkeskogen. Jeg trasket i sirkel innenfor en kvadratkilometer og skremte opp de samme rypene hele dagen. Fatter’n hadde også sett bra med ryper, hvor han hadde klart å få en.

Det ble med den ene rypa som ble med oss hjem, men turen i sin helhet var helt super.

Jaktkort Inatur.no

Legg igjen en kommentar