Laredo Texas

LAREDO: Mens kuldegradene krøyp langt ned på det blå her hjemme, passet det fint med en tur til Cowboy’ens rike. Texas er en stat som har uendelig mye villmark og samt en lang tradisjon med jakt. Det ultimate ville vært at jeg fikk muligheten til luske rundt på steppene på jakt etter villsvin, kalkun, hjort, ja egentlig all mass av jaktbare dyr og fugler. Jaktsesongen startet samtidig som jeg ankom landet.

Laredo ligger på grensen til Mexico og er en av de eldste byene i USA. Selve byen i seg selv er lite spennede, men de enorme steppe-områdene rundt, har en villmark jeg aldri før har opplevd. Vi kunne kjøre timesvis inn i steppelandskapet på noen enkle provisoriske grusveier, hvor det kun var vill natur rundt oss så langt øye kunne se.

Texas er kjent for sin olje og gass virksomhet, hvor de bl.a borer etter gass langt inne i denne villmarken. Jeg besøkte flere av disse riggene, hvor vi kom nokså nærme mange ville dyr, samt spennende insekter. Her ute i den ville vesten, merket vi at de lokale gutta var nøye med å se hvor de satte ned foten, og hvor en plaserte hendene. Det var tydelig at det lusket rundt både insekter og dyr som kunne påføre deg betydlig smerte, dersom en ikke var forsiktig nok. Siden vi norske gutta ikke er vant til slike farer, tror jeg nok at vi i starten oppførte oss mer forsiktige enn hva som var strengt nødvendig. Men uansett ble vi gjentatte ganger oppmerksomme på at det var nødvendig med et våkent blikk.

Inne på riggområdet, måtte vi dessverre ta livet av en voksen og en nyfødt klapperslange. Foruten disse slangene tuslet det sorte enker og tarantellar omkring. Noe som fremkalte både gåsehud og iver etter å ta de i litt nærmere øyesyn. Tarantellaen opplevdes mer som en kjapp stor mus, som sprang elegant over grusen. Foruten disse tassene som gjorde at vi skjerpet sansene våre, opplevde vi også både Bobcat (større enn gaupe), Coyote (prærieulv), Javelina (villsvin), Quail (jerpe), Armadillo (belte dyr) samt den artige Roadrunner’n. Ja det dukket opp noe kjekt nesten hele tiden.

Disse dagene vi var inne i denne enorme villmarken, som en gang i tiden var bostedet for Comanche og Apache indianerne, opplevde vi et beriket dyreliv. Flere av de lokale vi ble kjent med var ivrige jegere. Jaktmetodene bestod som regel i å sette opp foringsmaskiner med fõr som var tiltenkt det dyret du ønsket å nedlegge. Jegeren klatret da opp i et jakttårn like ved og ventet på at viltet skulle dukke opp. En jaktform som for meg virker altfor passiv.

Tanken jeg hadde om å tursle rundt på steppene, la seg mer eller mindre langt inn i et vente modus. Det var kjekt å se dette fra en ”trygg base” eller rett utenfor bilvinduet. I ettertid ser jeg hvor heldige vi er som kan velte oss ut i lyngen under en lang jakttur, uten å være redd for noe som helst. Igjen – borte bra men hjemme best.

Legg igjen en kommentar